mandag 14. oktober 2013

Til minne om Bergrabbens Blowing In The Wind 14.04.98 - 11.10.13

På dagen 1 mnd etter at Nikita gikk bort, sovnet Solan stille inn... Bare tre dager før han ville fylt 15 1/2 år. Jeg visste jo at denne dagen ville komme - han var tross alt en gammel mann etter hvert. Er få forunt å bli så gammel, men vi så jo siste gangen vi besøkte ham at han var skral. Det var på 15-års dagen hans. Han hadde vondt for å gå, bakparten sviktet, men humøret var der. Og han kjente oss igjen. Jeg har grått mye over Solan. Vi var nødt til å omplassere han da han var 9 1/2 år pga slossing mellom hannene (hadde fire hanner på det tidspunktet). Det var første hunden vi omplasserte og vi gikk mange runder med oss selv før vi klarte det. Men innså at vi var nødt... Først bodde han hos Elin, Jonny og Carex (halvbroren) - siden fikk han nytt hjem på Rolvsvåg, som er ca 18 min. fra oss. Vi besøkte han ikke så mye som jeg kunne tenkt meg, men vi var der ca to ganger i året - til bursdagen hans og før jul. I tankene mine var han bestandig.

Solan var min andre tibbe. Han kom fra Alta og jeg glemmer ikke den dagen han kom med fly. Min far, Helena og jeg ventet på han på Flesland, men han kom ikke med det flyet vi trodde. Kjente panikken da, men heldigvis så kom han med det neste flyet. Ventetiden ble lang ja, men det var verdt det! Det var den skjønneste lille pelsdotten jeg tok ut av buret.

Kan vel ikke si at Rasmus var like begeistret over nykomlingen som det jeg var hehe, men de ble da sammensveiset etter hvert. Og der Rasmus hadde vært en rolig valp uten de store påfunnene, viste Solan seg å være en helt annen valp ;-) Han var en ramp med stor R. Tapet og annet fikk gjennomgå ;-)  Etter hvert som han vokste til, sluttet han med slike ting, men ramp var han fortsatt. Kan ramse opp:

- Han var en "hund (bokstavelig talt) etter kulepenner!

- Siden han bare fikk ned en testikkel, men hadde masse hormoner, ble han kastrert. Det forhindret han ikke i å ta dyden på Ronja!

- Solan var et matvrak av de sjeldne. Husker en gang at vi fant en nugattiboks under sofaen. Visste ikke helt hvem som var synderen, før Solan kom frem....med brystet fullt av nugatti! Vel, han fikk svi for det i form av svært dårlig mage.

- Han "hjalp" oss alltid med å tømme handleposene

Listen kunne vært lenger. Vi fikk oss mang en god latter av den gutten. Jeg nevnte at han var et matvrak. Han slukte det meste han fikk uten å tygge. Husker den gangen han var dårlig i magen og vi måtte gi han kulltabletter. I frykt for at de andre skulle ta dette "deilige" i fra han, så knasket han i vei mens han lagde de grimasene... :)

Han kunne synge! Jo mer vi lagde lyder, jo høyere sang han :)

Da vi kom hjem fra jobb, kom han bestandig oss i møte med NOE i munnen. Var det ikke et kosedyr eller en annen leke, så tok han det han fant, om det så var en tøffel eller en sokk.

Han var veldig lettlært. Han lærte både sitt og ligg, gå "sikk-sakk" og "rulle rundt". Den siste kommandoen kunne han til det siste! Videoen er fra hans 13-års dag.


Han skremte vannet av oss for noen år siden, dette var da han bodde på Rolvsvåg. Han klarte å stikke av fra terrassen. Det var påskeaften husker jeg og vi fikk melding dagen etter at han hadde vært borte hele natten. Vi hev oss i bilen og kjørte til Rolvsvåg for å lete. Han kunne jo være hvor som helst... Heldigvis endte det bra. Han hadde hatt seg litt av en tur, løpt hele natten, men ble tilslutt fanget opp av noen, som ikke helt forsto at de burde gi beskjed om hvor han var... Jaja, gutten ble funnet uten andre men enn en rumlende mage.

Her er noen videoer fra da han var valp

Solan på Fløyfjellstoppen da vi bodde i byen

Solan på Lyngtun

På Lyngtun

Solan sommeren-05

Solan vinteren-05

Rasmus og Solan i Gullbotn 2007

Solan i sitt nye hjem

Her besøkte vi Solan på hans 12-års dag i 2010

Glad for å se oss 
 
Solan på hans 13-års dag i 2011. Se flere bilder
 
Han var fremdeles sprek da vi besøkte han i november samme år
 
Her er fra hans 15-års dag i april 2013
Gjensynsgleden var stor som vanlig
 
Herlige Solan!

2 kommentarer:

Elisabeth sa...

Så fint minne ord du har skrevet om Solan.. Det er alltid trist å ta farvel..

Annette sa...

Nydelig skrevet ♡ kjenner tårene presser på her jeg sitter å leser og tankene flyver av sted ☆